Uno

Også kjent som: UNO

Uno er et av verdens mest spilte kortspill, og fungerer som en lett tilgjengelig vri-på-åtter-variant med fargerike spesialkort.

Reglene under er den vanlige, forenklede norske versjonen. For komplette og offisielle regler, sjekk regelheftet som følger med spillet.

Dette trenger du

Bland kortstokken og del ut 7 kort til hver spiller. Legg resten i en trekkbunke; snu øverste kort som start på kastebunken.
Spillerne legger på tur ett kort som matcher det øverste kortet i farge, tall eller symbol.
Kan du ikke legge, trekker du ett kort. Kan det legges, gjør du det. Hvis ikke, går turen videre.
Spesialkort: Stopp (skip), Snu (reverse), Trekk to (draw two), Velg farge (wild), Trekk fire (wild draw four).
Når du har ett kort igjen, må du rope «Uno!». Hvis du glemmer det og en annen oppdager det før neste spiller har lagt, må du trekke straffekort.
Den første som legger sitt siste kort vinner runden.

Kan man stable Trekk to og Trekk fire?

Offisielt nei. I praksis: mange husstander tillater det. Bli enige før dere starter.

Hva skjer hvis man glemmer å rope «Uno!»?

Med vanlig regel: hvis en motspiller fanger deg før neste spiller legger, må du trekke to straffekort.

Mange tillater å stable Trekk to-kort. Offisielle regler tillater ikke dette — avtal før dere starter.

Dette er en forenklet forklaring. For fullstendige og offisielle regler bør du se regelheftet som følger med spillet eller produsentens egne regler.

Bli først kvitt alle kortene på hånden ved å legge kort som matcher farge eller valør. Åttere bytter farge.

Trill 6 for å få brikker ut av startfeltet. Beveg brikkene rundt brettet og inn i mål. Bli først med alle fire brikkene i mål.